Jeg

I går aften var jeg ute med V. Vi var begge ganske fulle. Faktisk veldig fulle. Men hadde det bare gøy og koz. Vi stopper utenfor en kiosk, v går inn og jeg venter der ute. Og der stod det også tre gutter/menn. Og de skrek til meg: Store bryster, store bryster. Ja, ok, det har jeg, så jeg sa til han ene at han også hadde store bryster. Responsen var mildt sagt helt kvalmende.

"åå, du lille venn"
"Eii, hvor er du bare nydelig når du er sur"

Jeg dyttet han som var mest frampå bort fra meg. Ble tatt på brystene og klappa på rumpa tilbake. Da jeg forsøkte å knele han i ballene, ble det mer tafsing. Jeg var så sint. Men jeg ba dem pent og rolig om å la være.

"Nåååå, er du sur lill du?"
"Ei, hvor hun er sød"

Så skjer dette. jeg følte meg så maktesløs, jeg hadde ingenting å komme opp med. verken fysisk eller verbalt. så jeg begynte å gråte, jeg holdt hendene foran ansiktet og gråt stille. Det ble tyst på guttene. V kom ut og v var snill. Vi gikk.

I dag har jeg tenkt mye på den episoden, hva den egentlig handlet om. Og dette er hva jeg har kommet fram til:

- guttene var et lite nerdecrew
- de har mest sannsynligvis aldri hatt kjæreste
- de har mest sannsynligvis aldri hatt sex
- de fikk utløp for denne frustrasjonen, ved å være usmakelige og diskriminerende mot en bra jente som virket tilsynelatende fornøyd med livet sitt.

Til dere utenfor kiosken i nørrebrogade i går aften: Jeg håper dere faktisk aldri får hatt sex. Og jeg håper dere generelt mislykkes i alt dere prøver på. Og at dere må tvangsdrikke et glass av deres eget urin hver dag - resten av deres liv. :)