søndag 15. april 2012
søndag 28. august 2011
tittentei
hei hei. alle mine faste lesere og fæns.
ja. nå lurer dere vel sikkert fryktelig mye på hva jeg har gjort i helga. jaja. det kan jeg fortelle dere, jeg har ikkje gjort noko fornuftig. det var en løgn. jeg har trena to ganger. Og jeg har vært i 50årslag. og jeg har krangla med kjæresten min. Og vi har blitt venner igjen. Og jeg har spist ben&jerrys. Og jeg har brukt neonskoa. livet er kanskje ikkje alltid en lek. men nå er det faktisk en lek. Og jeg er blodig klar over at jeg faktisk utelukkende har en "leser" av denne bloggen. To hvis vi inkluderer meg selv. Jeg blir aldri lei av å gå over alle tidligere innlegg. gud så morsom jeg er. SUG OG SVELG. TRIVELIG HELG. Ps, forresten. jeg havnet i en ellevill debatt på 50årsfest. Jeg presterte å lire ut av meg, hvor ekkelt det var da en bb-deltaker (gutten fra vest) valgte å spise sin egen kvise (sikkert en vane) på tv (uvitende(vitende)). "Jammen, folk har jo sex på tv! håhå!" . Ja, men porno er alltid lett tilgjengelig. Å spise sine egne kviser derimot. Det blikke damer av sånt vettø. Jaja. Hadet
ja. nå lurer dere vel sikkert fryktelig mye på hva jeg har gjort i helga. jaja. det kan jeg fortelle dere, jeg har ikkje gjort noko fornuftig. det var en løgn. jeg har trena to ganger. Og jeg har vært i 50årslag. og jeg har krangla med kjæresten min. Og vi har blitt venner igjen. Og jeg har spist ben&jerrys. Og jeg har brukt neonskoa. livet er kanskje ikkje alltid en lek. men nå er det faktisk en lek. Og jeg er blodig klar over at jeg faktisk utelukkende har en "leser" av denne bloggen. To hvis vi inkluderer meg selv. Jeg blir aldri lei av å gå over alle tidligere innlegg. gud så morsom jeg er. SUG OG SVELG. TRIVELIG HELG. Ps, forresten. jeg havnet i en ellevill debatt på 50årsfest. Jeg presterte å lire ut av meg, hvor ekkelt det var da en bb-deltaker (gutten fra vest) valgte å spise sin egen kvise (sikkert en vane) på tv (uvitende(vitende)). "Jammen, folk har jo sex på tv! håhå!" . Ja, men porno er alltid lett tilgjengelig. Å spise sine egne kviser derimot. Det blikke damer av sånt vettø. Jaja. Hadet
mandag 20. juni 2011
Det kunne vært forbigående..
Ja, det var da fælt så sørgelig denne bloggen skulle ende.
Jeg tror jeg setter den litt i gang igjen. Ble så smått inspirert av et par andre blogger, hvor det uttrykkes følelser.
Så i dette blogginnlegget skal jeg skrive om følelser, rettere sagt uttrykke noen. Jeg skal faktisk gi bloggen et lite utdrag fra dagboka mi (jeg har aldri noensinne nektet for at jeg er emo, praise da lord for that). Here it goes:
"2011"
Klokka var 11:15. Henrik kikket på sjåføren i uniform. Hvor ofte ser dere dette? Cirka i gjennomsnittet en om dagen. Henrik kikket ut av vinduet, pustet tungt og var på vei til å stille et nytt spørsmål som ville hjelpe han til å strukturere tankene. Politimannen avbrøt tankene hans; den statestikken må jeg rette på. Cirka en om dagen, men det er sjeldent vi finner hoppere.
Jeg sitter på en hemmelighet. I meg selv ligger det en tung og dyster hemmelighet som jeg ikke klarer å ordlegge. Når jeg går på gata, går jeg på en annen måte. Hemmeligheten gjør meg ærlig og uredd. Menneskers blikk betyr ikke lenger hva de en gang betydde. Jeg går cirka litt langsommere, det er cirka litt mer tåkete rundt meg. Jeg er cirka litt mer ømtfientlig for skrik og cirka litt mer oppmerksom på latter. Jeg hører ikke på musikk lenger når jeg er ute å går, for jeg må konsentrere meg om å ikke falle. Jeg gjentar stille for meg selv, listen over ting jeg må ha med meg når jeg er ute og går. Jeg tror jeg har glemt noe hver gang. Disse tingene er som regel: mobil, busskort og visa. Sistnevnte bruker jeg mye. Jeg kjøper tre dameblader hver gang jeg er i butikken. Jeg kjøper også iste. Jeg kjøper alltid to av disse, eller en stor. Jeg kikker på mobilen stort sett hele tiden. Jeg tar den også med på do. Busskortet tror jeg har gått ut, men veien dit er for lang. Da må jeg ønske det høyt foran en venninne, fortelle henne at jeg har et ønske om å sjekke når busskortet mitt går ut. Aller mest skulle ønske jeg ikke trengte det. Jeg vil ikke trenge noe, men hverdagen krever det. Jeg føler meg bortskjemt på den måten at jeg ikke vil delta i hverdagen. Jeg har alltid vært en forkjemper av å delta i hverdagen. Henrik var hans romkamerat. Og han var min beste venn. Den natten han valgte å ta sitt eget liv, valgte han å forlate to mennesker som ville bli sittende med følelsen av tomhet, ansvar og skyld. Ingenting av dette bærer særlig mye preg av å være gjennomtenkt.
Hilsen julie
-
Flott skrevet? Virkelig. Sterkere? Vil jeg tro! Svakere? Vil jeg også tro. Mer sinna: indeed. Elsker høyere? uten vil: Ja.
Forbigående? Livslang prosess!
Jeg tror jeg setter den litt i gang igjen. Ble så smått inspirert av et par andre blogger, hvor det uttrykkes følelser.
Så i dette blogginnlegget skal jeg skrive om følelser, rettere sagt uttrykke noen. Jeg skal faktisk gi bloggen et lite utdrag fra dagboka mi (jeg har aldri noensinne nektet for at jeg er emo, praise da lord for that). Here it goes:
"2011"
Klokka var 11:15. Henrik kikket på sjåføren i uniform. Hvor ofte ser dere dette? Cirka i gjennomsnittet en om dagen. Henrik kikket ut av vinduet, pustet tungt og var på vei til å stille et nytt spørsmål som ville hjelpe han til å strukturere tankene. Politimannen avbrøt tankene hans; den statestikken må jeg rette på. Cirka en om dagen, men det er sjeldent vi finner hoppere.
Jeg sitter på en hemmelighet. I meg selv ligger det en tung og dyster hemmelighet som jeg ikke klarer å ordlegge. Når jeg går på gata, går jeg på en annen måte. Hemmeligheten gjør meg ærlig og uredd. Menneskers blikk betyr ikke lenger hva de en gang betydde. Jeg går cirka litt langsommere, det er cirka litt mer tåkete rundt meg. Jeg er cirka litt mer ømtfientlig for skrik og cirka litt mer oppmerksom på latter. Jeg hører ikke på musikk lenger når jeg er ute å går, for jeg må konsentrere meg om å ikke falle. Jeg gjentar stille for meg selv, listen over ting jeg må ha med meg når jeg er ute og går. Jeg tror jeg har glemt noe hver gang. Disse tingene er som regel: mobil, busskort og visa. Sistnevnte bruker jeg mye. Jeg kjøper tre dameblader hver gang jeg er i butikken. Jeg kjøper også iste. Jeg kjøper alltid to av disse, eller en stor. Jeg kikker på mobilen stort sett hele tiden. Jeg tar den også med på do. Busskortet tror jeg har gått ut, men veien dit er for lang. Da må jeg ønske det høyt foran en venninne, fortelle henne at jeg har et ønske om å sjekke når busskortet mitt går ut. Aller mest skulle ønske jeg ikke trengte det. Jeg vil ikke trenge noe, men hverdagen krever det. Jeg føler meg bortskjemt på den måten at jeg ikke vil delta i hverdagen. Jeg har alltid vært en forkjemper av å delta i hverdagen. Henrik var hans romkamerat. Og han var min beste venn. Den natten han valgte å ta sitt eget liv, valgte han å forlate to mennesker som ville bli sittende med følelsen av tomhet, ansvar og skyld. Ingenting av dette bærer særlig mye preg av å være gjennomtenkt.
Hilsen julie
-
Flott skrevet? Virkelig. Sterkere? Vil jeg tro! Svakere? Vil jeg også tro. Mer sinna: indeed. Elsker høyere? uten vil: Ja.
Forbigående? Livslang prosess!
søndag 10. oktober 2010
kjærlighetssorg
Dette er det kjedeligste blogginnlegget på bloggen min.
Jeg er singel. Jeg hater jesus. Jeg elsker jesus.
Er ikke dette sånt alle opplever? Opelver?
Når man opplever store endringer i ens liv, så skjer det noe rart.
Jeg har gått igjennom masse forskjellig!
Her om dagen skulle jeg møte tulla (tulla har ingenting i mot at jeg publiserer navnet hennes).
Også var det kald luft, også tenkte jeg først på københavn, for der blåser det hele tida.
Også tenkte jeg på den første sykkelen jeg stjal der nede. Så tenkte jeg på fyllahore, som jeg først bodde der nede med. Så tenker jeg på selungen. Også tenkte jeg på bohemklubben. Da tenkte jeg på ass girl2, som faktisk bor der, og fortsatt opplever at det blåser kaldt.
Så tenkte jeg tilbake på tulla og jeg som dro på visning i kværnerbyen, og fikk den, og var dritfornøyde. Så tenkte jeg på den gamle jobben min, og veien fra kværnerbyen og opp til den. At den var bratt. Dette gav meg et sommerminne om sommerfesten, hvor jeg fikk "solstikk" og gråt, mens jeg drakk blandevann med vodka fra en melkekartong OG fikk trøst av sjefene samtidig. Hvor jeg sekundet etter ble tatt bilde av inntylla med dopapir og resten husker jeg ikke. Eller var det alle de gøyale turene på lokal irsk kro? Det var der vi endte sikkert. Og når jeg tenker på kroer, tenker jeg først på møllers, hvor vi kom inn og ble kastet ut om hverandre. Jeg tenker på mange ting der, som jeg ville glemme, men til tross for dette, husker.
Jeg tenkte plutselig på nåtid, og på kjæresten til tulla som jeg liker veldig godt. Jeg tenker på at jeg var i tjøme og tok bilde av to dvergponnyer, og at dette bilde ble tatt på et av norges vakreste steder, verdens ende. Jeg tenker på at mamma sikkert ikke ville syntes det var så fint, fordi hun er mamma, og hun er ikke sosial, men hun er utadvendt. Når jeg skriver tenker jeg på at jeg går på skole for tiden. Og at jeg faktisk er ganske flink til det. Når jeg gikk på nissen var jeg ikke så flink, men jeg møtte verdens beste folk, som har fulgt meg siden, som jeg reiste på første utenlandsreise uten foreldre med. Jeg tenker på hellas, antiparos, hvor vi danset til bob marley og rage against the machine og dro på ørkenrave og drakk tequila til dagen etter. Vi passet på hverandre, og vi kranglet, men vi hadde det gøy.
Nå tenker jeg at jeg er trøtt, når skal det gi seg? Hvis man har hatt så mye, hvorfor skal alt dette henge igjen da? drittsekk. føkk.
torsdag 8. juli 2010
I want to HEAR myself
Yeah, this is the house that funk built.
Groove Armada style.Alright.
Im checkin all y'alls out this evening, and I see y'all sittin' around,
BUT WE AINT GONNA HAVE NONE OF THAT THIS EVENING CHILD.
Thats right, dont be lookin' at me like that.
Listen my name is Grandma Funk y'all.
Funky aaaand nastydelic,
and ya gots ta be nasty.
but you see, I need a li'l more volume,you know what im saying?
Give me volume over her. okey.
Beacuse I want you to hear me.
I want to HEAR MYSELF.
I WANT THE WORLD.
Check it out.
wave up to your Grandma Funk honey, and my Grand Babies,
get ready to get down and get funky, get LOOSE.
Im checkin all y'alls out this evening, and I see y'all sittin' around,
BUT WE AINT GONNA HAVE NONE OF THAT THIS EVENING CHILD.
Thats right, dont be lookin' at me like that.
Listen my name is Grandma Funk y'all.
Funky aaaand nastydelic,
and ya gots ta be nasty.
but you see, I need a li'l more volume,you know what im saying?
Give me volume over her. okey.
Beacuse I want you to hear me.
I want to HEAR MYSELF.
I WANT THE WORLD.
Check it out.
wave up to your Grandma Funk honey, and my Grand Babies,
get ready to get down and get funky, get LOOSE.
lørdag 29. mai 2010
Ooooog DER!
... vips. thih! zimzalabim, så skal jeg lage moteblogg. (sannsynligheten for at dette skjer er minimal, men når jeg nå har dokumentasjon på et ønske om å stifte en framtidig moteblogg, er det plenty).
kox og kix
fredag 30. april 2010
Herregud!
DaMum of daMUMZ fortalte meg for et par daer sia at hu leser bloggen min!! Hjelp! HVA NÅ!! (alt jeg skriver i denne bloggen er jo kopiert fra hennes blogg uanz (føkkz))
Over til noe annet.
Rååskildeeee
Over til noe annet.
Rååskildeeee
Abonner på:
Innlegg (Atom)
