fredag 26. september 2008

shizzle.

Henviser til en sak fra dagbladet.no:

http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/09/24/547953.html

Jeg elsker dyr. Jeg synes dyr, og da spesielt: katter, hunder, rotter og kuer, er verdens fineste.
Denne saken gjør meg likevel litt splittet.

For det første er det jo jævlig trist at folk setter dyr i veikanten. Det ER helt på trynet. Finn på noe bedre liksom. Jeg mener overhodet ikke at man skal finne flere kreative løsninger i sjangeren "kitty must die - slowly and painful", men jeg tenker mer i retning: Skyte den, knekke nakken på den (hvis du veit hva du driver med), plassere den inne hos den dyrevennelige naboen, prakke den på en gammal, ensom dame o.l.

Saken er agurk. Agurk-nytt. Ja, en kvinne finner en stakkars, søt kattunge i grøftekanten, plassert der for å dø. Det trigger til noe vi så alt for godt kjenner til, nemlig en Walt Disney klassiker: "Bambi". (mor og barn (i rådyrsform), ute på et jordet for å gjøre seg feite før den brutale vinteren feier over dem som et uventa lynnedslag en varm sommerdag i midten av juli. Tilgangen til mat er begrenset og dette er faktisk den ENESTE ENE OG ALENE, MULIGE utvei for å kunne overleve snøstormen. Så der står de, med de tårefylte dådyr-øya sine, aner fred og ingen fare, før de slemme menneskene kommer med de store geværene sine og fyrer løs. Mor, med bambi i helene, sprinter for harde livet, OG PLUTSELIG står lille, dumme bambi alene inne i skogen. Vi, som tilskuere, vet hva som har skjedd. Mor er død. Hun prøvde desperat å distrahere jegerne, slik at bambi ville komme helskinnet ut av det hele. Så desperat at jegerne tok innersvingen på henne. Så der står bambi, med de hersens øya sine og roper på mor. Men hun svarer ikke. ...Og vi tuter i kor) Det kan også trigge til en annen klassiker: "den lille stygge, tjukke andungen" .. okei, så var den kanskje ikke tjukk. Men vi er vel alle sammen enige om at feit&schtøgg går hånd i hånd, akkurat som plastelina&moreller, rømme&diabetes og kreft&purresaft. (story: Lille stakkars andungen, så stygg atte, trasker alene bortover (i naturlige omgivelse, well offcourse!). Ingen av de andre fugleartene er så stygge som den, så andungen opplever noen enormt, brutale avvisninger i sine forsøk på integrere seg i andre fugleflokker).

Det skjærer oss rett i hjertet: Dyr som er uønsket, som blir forlatt, som mister sin mor eller far i en tragisk ulykke, som er skadet, eller opplever mobbing/trakassering.

Poenget er at: Vi lever i en brutal verden. Det er ikke noe å legge under en kam at dyr blir mishandlet - på det groveste, flere steder i verden, i et helt vilt omfang. Å spise hund i kina virker helt fisse fisse i mine øyne, men for en kineser, er det kanskje den mest naturlige ting i verden. I vesten har vi et helt insane forhold til døden, vi går i panikk, lukker øynene, banker tre ganger i bordet - i verste fall - utvikler en voldsom angst, som forfølger oss hele livet, helt fram til vi FAKTISK DØR AV DET. BØ! haha. Jeg skal ikke påstå at mennesker er høytstående vesen, tenke sjæl og mene, tvert i mot. Vi bruker det jo, i så mange situasjoner, i mot oss selv. Legg hva du selv vil i disse ord. Lag et regnestykke. Spis kake og grin. Whateva. Dyr frykter ikke døden, de lever ikke i en overdimensjonert frykt, slik som oss mennesker. Dyr søker gjerne til steder hvor de kan få dø i fred. Og ja, verken dyr eller mennesker ønsker å oppleve døden i form av en livsbervøvelse, med andre ord: At andre vesener, tar ditt liv, mens du fremdeles er i stand til å nyte din fysiske tilstedeværelse. Både mennesker og dyr opplever jo en frykt i dette. Forskjellen ligger i at dyr frykter å miste sin fysiske organisme, en slags kroppsberøvelse, mens menneskers dødsangst ikke er konsentrert om å bli drept av et annet vesen, men konsentrert rundt det å dø i det hele tatt, selv om det er i en høy alder. Ok, dette var bare et illustrerende eksempel.

Tilbake til saken: Ja, katten var søt, ta den med hjem, prøv å gi den videre. Kakk den hvis du ikke ser noe annet håp. Men bland for guds skyld ikke politiet inn saken (ikke gud heller, helst). Ta en selvstendig avgjørelse! Her om dagen ble jeg innblandet i noe lignende. Jeg gikk forbi gammel torv da en kvinne kom løpende i mot meg fordi hun hadde funnet en fugl som var nær ved å dø. Og vi bare måtte redde den, vi MÅTTE redde den. Det viste seg at det var flere som engasjerte seg i saken. Blant annet en gammel gatemusikant, en overparfymert homo i 40-åra, en pønker og to utlendinger som stablet kasser. "Hva kan vi gjøre, hva kan vi gjøre?!!" skrek kvinnen desperat. Jeg kikket ned på bakken, der lå en due, halvveis kakket ihjel, vingene i ustand og innsyn til opptil flere organer. Jeg kikket på dem og sa: Nei, den må vi nok ta knekken på. Hvilken respons! Skulle trodd jeg stod der og erklærte meg selv som stolt nazist. "Du mener ikke det! Herregud! Det finnes et liv, et hjem for denne fuglen!". I en hel time måtte jeg stå der og overbevise en gjeng med hippier (beklager, det passer bare best), om at fuglen ville ha det best om vi gjorde det slutt på dens liv. Vi snakker om en due, som ikke var i stand til å bevege seg en millimeter og som mest sannsynligvis ville dødd hva enn vi ville gjort. Om ikke av skadene, i hvertfall av frykt for det helvetes dramaet vi greide å stelle i stand. Så jeg løfter opp fuglen og prøver å finne en bil som kan kjøre over den. Død på et sekund. Bak meg står et sorgfullt kor kan jeg fortelle dere. Det var stønning, trøsting, tror til og med jeg hørte en liten bønn i det hele. "Nei! Vent!! Der kommer falken!" Og alle pustet lettet ut. Jeg er sikker på at disse menneskene har stått og ventet i 3 timer på denne bilen, den store redningen. En mann kommer ut, han har på seg hansker, han legger fuglen i et bur, så utbryter dama: Så godt at dere kom! Nå blir han frisk igjen! Mannen bryter ut i latterkrampe og sier: Beklager, men denne knekker vi nakken på rett rundt hjørnet, den har ikke sjans. Før han tasser tilbake til bilen. Det var en stum gjeng som ble stående igjen der tilslutt. herregud. har jeg blitt en forteller også nå. jeg gir meg ende over.

noe å tenke på i det minste.

ps: jeg griner som en liten drittunge til "den stygge andungen".

tirsdag 23. september 2008

Et dedikert

Manden kigger op på sin kone. Hun er så sød, så god, så varm.
Hun kigger mod ham, smiler af det siste hun har.
Rynkerne i hendes ansigt forteller at hun har levd et liv hun er fornøyd med.
De forteller lige det, når de kigger på hendes mand og smiler.

Han griber hendes hånd. Han griber fat i det kæreste han har. Han griber fat i hendes ånd og husker at han aldri har gemt seg.
Hun griber fat i en mand der skal lære seg noget nyt. Hun griber fat i et øyeblik som gør hende ny.

De drikker kaffe hver morgen, inde på køkkenet, med vinduet åbnet. Det er hende der serverer kaffe, det er han der skænkede koppen halvveis fuld. Han setter fram en ulovlig kage, den kagen der lægerne skriger af, uden at kigge på hende. Hun registrerer hans performance og smiler - igen. Også spiser de kage i en stillhed med for mange ord.

Denne morgenen er der ingen kaffe. Manden rejser seg op, kigger ud i stuen. Han løfter armene op til ansigtet, gemmer seg.
Han beveger seg med sakte skridt ind på køkkenet mod vinduet. Han lukker det, men åbner det op igen. Bordet er dækket for to, en kage står framme, men der er ingen kaffe.

Hun presser hånden hans, hun vil ikke mere. Det regner ude, ikke hårdt, men mykt, tæt, det regner i hele verden i dag. I hende regner det, i hende kysses det. Han presser hendes hånd, det er ikke godt nok. Han holder godt i hendes hånd med begge sine to. Det er ikke godt nok. Hun lukker øjnene, stormen er synliggør seg selv idet tårer render ned fra hendes kinn.

En tåre renner ned fra hans kinn. Han kigger på seg selv i spejlet i gangen. Han ser rigtigt smuk ud. Han retter på sitt slips, det flotteste slipset på den flotteste mand. En mand der en gang fortjente en dans og fik den flotteste kvinde i sine armer.

Men nu slipper hun ham.

Han forlader eres lejlighed, ud på gaden, nedover, forbi. Han går i flere timer, hans dress er gennomblød, han bløder. Han har behov for at stoppe og trekke pusten, og idet han trekker pusten, holder han for sit hjerte. Han glipper hendes hånd, finder hendes krop. Der er havet, der er ingen mennesker, der er skjær, der er ingen kaffe.

Han trekker pusten igen, han skal afleveres. Op kigger han, retter på det flotteste slipset, lukker øjnene og lar havet tage imod.

mandag 22. september 2008

this is the shit

er kanskje min favorittsetning.
men det som faktisk er the shit i dag er at jeg får lage film!
siden jeg vant manuskript-konkurranse ved skolen. jaj ar sa stalt!
haha.

Så vi skal filme denne helga, får prøve å legge den ut på youtube gett.

ellers. tja ellers er jeg som vanlig populær.
..

søndag 21. september 2008

Blødninger

En gang i måneden. Eller, jeg opplever det ikke som en 'en gang i månden', men det er sånn det skal låte. Uansett! En gang i måneden blør jeg fra underlivet mitt. Ja, æsj, ikke gå så dypt inn i det. Men jeg synes det er blodig interessant (hø hø).. alt dette rundt selve menstruasjonen.

For hvis du har mensen...

..så må du gjerne oppføre deg som en sur fitte. Både uka før, during og uka etter.
..så må du spise masse sukker! boller, is, sjokolade, p-gull, smågodt - alt! Schtapp det i deg, så fort du bare klarer. Bli dødsfeit.
..så bør du ligge i senga og lese kvinnemagasiner og klage. Helst bør du klage over kjolen du ikke får på deg lenger - samtidig som du heller i deg, på groteskt vis, de siste smulene fra potetgullsposen.
..nevnte jeg at du MÅ være sur og irritert? Konstant, hele tiden. På denne måten står vi fram som kravstore, innvikla, kompliserte, sytete, meggete, sære, barnslige og innvendigstygge. Ikke alene, men sammen. vi kvinner. sammen.
..du må også kreve særbehandling. Det finnes mennesker som er lam fra livet og ned, for å ikke nevne lam fra panna og ned, men du - hå hå - du bør HELST ikke bevege deg en damn shit.


men du skal vite at han patetiske duden i rullestol next to you bombesikkert ville gitt en million for dine mensensmerter.

aaait?

lørdag 6. september 2008

sproget vårt, landet vårt, kulturet vårt

Vi har alle hørt det 12566 ganger:

Ja, når nordmenn snakker, så høres det ut som om vi synger.
Ja, det er kjempefestlig at vi sier "do" i stedet for toalett..
Nei, vi er ikke kjempeglade hele tiden
Ja.. bokmål er danskmål. grattis
HC Andersen er dansk, jea jea jea...
Ibsen er norsk!!
nynorsk er IKKE gammel norsk (!)
Tøs betyr mer eller mindre pluss minus hore på norsk, fremdeles litt uvant å få den slengt i trynet liksom.

-Tøsepige! ha ha!
- Saaaay whaaaaat?

..ja, norge har bare fjell og sånt.
Det finnes flere steder å stå på ski enn Trysil og Geilo.
Mat og Mad betyr nøyaktig det samme, ikke bli så stressa, jeg prøver virkelig ikke å prakke på deg noen sinnsyke sagaer om troll og gnomz from the dark crib of norway. slapp av!
Hvis du alltid har gått inne med et brennende ønske om å snakke norsk, så fett nok, men IKKE debuter dritafull på en tragisk hjemmefest/tragisk pub til en STAKKARS USKYLDIG NORSK PIGE. jævla tapere!
Ja, øl&sigaretter er dyrere i Norge. Ferdig med den saken.
nei, jeg kan ingen eventyr...
..heh, nei, fremdeles ikke så veldig lyst til å fortelle deg et norsk eventyr..
Det heter "en job" på dansk. Hva tror dere så "å jobbe" på norsk betyr??

osv..

onsdag 3. september 2008

noen tanker

jeg sitter her og kjeder meg.
Jeg har nettopp googlet: Italiensk borddækning. Og det sier vel litt om situasjonen jeg har havnet i. Ja, du gjettet riktig. Jeg skal dekke et bord på italiensk vis.
Og ja.. jeg kjeder meg. Vanligvis ville jeg aldri i verden googlet noe sånt, men heller diktet opp noe selv. "Jajaja, typisk italiensk borddekning..herregud. typisk italienere ass. ble dritfint. smud ass. jajaja. Bonjoure, dolmio og lady og landstrykærn vet du."

osv.

Men nå har jeg faktisk funnet ut av det. Det var en som sa at håret mitt var ekkelt i dag, herregud.. som om ditt hår er så mye diggere. håper håret ditt slutter å vokse. håper du får skikkelig mye flass. håper du våkner opp på det hårete brystet til dan børge i morra.

Jeg bor søren meg bra for tiden. i et hippiekollektiv i nørrebrogade. hun jenta vi har flyttet inn hos er så søt og pen og sånn. og selfølgelig steinerunge. og rødlig hår hvis det var noen som lurte..
Og kattene er søte også. de er søte ass.

jeg savner mamma

jeg er glad for at jeg går på skole med så mange hyggelige folk. jeg tenker at, om folk hadde vært slemme, så ville jeg seriøst spydd på dem. det er PRESS. og press, hva er det? udigg.

Tja. kan vel informere om at jeg til min store forskrekkelse nettopp oppdaget at jeg har fått påmalt en hitlerbart. Og det er jo kult. Glemte det, er så lange dager her..sosete, delevis glorete. godt at jeg sitter alene på computer-rommet. må få vasket bort den barten. herregud. hva vil folk tro? ? jeg er sliten.aahah.