lørdag 11. juli 2009

world is cancer.

Det er lørdag.

Det er ihvertfall ikke .. brød-dag?

Det er lørdag. Og det er heldigvis litt for enhver. Det er både regn. Det er både sol. Det er både kaldt. Nei vent, det er mest varmt. Men det lukter godt! Nei vent, det lukter også litt vondt. Katta har akkurat lagt en KJEMPEbæsj. Og jeg må vente til den stivner før jeg kan kaste den i do for så å trekke opp. Det vil si, jeg kan godt ta den oppi nå, men da blir den liksom litt menneske-aktig. Det synes jeg er dritekkelt. Hallo! Har du glemt meg? Du lille julie julitcha? Nei nei nei, jeg har ikke glemt deg. Jeg husker deg så godt. Jeg kan nemt gjennskape deg, føde deg på ny, og skreddersy. Men nå står bare alt helt stille.. uff. Det hørte jeg en slapp fis. Det var gud som dufa. Der fikk jeg en midt i fleisen.

Akkurat nå vil jeg to forskjellige steder i verden. Det suger å være heeelt deeeer oppee!!! .....for så å rømme og gjemme. OGSÅ BARE HEEEELT DEEER OPPPE!!!! ...og nå.

ja. man kan vel trygt si at jeg er temmelig ensom - for første gang i mitt liv.

im under

er det så rart? er det så rart?

Den er så åpen og fin. Det er blomster og sukker og honning. Sistnevnte liker jeg ikke engang, men det er så godt for eventyret. Ladda ladda. M, gode lyder. Søte jomfruviser. bittesmå kjærlighetsfiser. Beundring, misunnelse.... APPLAUSE!! Ha - ha - ha.

ha...


Noen ganger lurer jeg på om det beste for alle parter er å være alene.