Dette er det kjedeligste blogginnlegget på bloggen min.
Jeg er singel. Jeg hater jesus. Jeg elsker jesus.
Er ikke dette sånt alle opplever? Opelver?
Når man opplever store endringer i ens liv, så skjer det noe rart.
Jeg har gått igjennom masse forskjellig!
Her om dagen skulle jeg møte tulla (tulla har ingenting i mot at jeg publiserer navnet hennes).
Også var det kald luft, også tenkte jeg først på københavn, for der blåser det hele tida.
Også tenkte jeg på den første sykkelen jeg stjal der nede. Så tenkte jeg på fyllahore, som jeg først bodde der nede med. Så tenker jeg på selungen. Også tenkte jeg på bohemklubben. Da tenkte jeg på ass girl2, som faktisk bor der, og fortsatt opplever at det blåser kaldt.
Så tenkte jeg tilbake på tulla og jeg som dro på visning i kværnerbyen, og fikk den, og var dritfornøyde. Så tenkte jeg på den gamle jobben min, og veien fra kværnerbyen og opp til den. At den var bratt. Dette gav meg et sommerminne om sommerfesten, hvor jeg fikk "solstikk" og gråt, mens jeg drakk blandevann med vodka fra en melkekartong OG fikk trøst av sjefene samtidig. Hvor jeg sekundet etter ble tatt bilde av inntylla med dopapir og resten husker jeg ikke. Eller var det alle de gøyale turene på lokal irsk kro? Det var der vi endte sikkert. Og når jeg tenker på kroer, tenker jeg først på møllers, hvor vi kom inn og ble kastet ut om hverandre. Jeg tenker på mange ting der, som jeg ville glemme, men til tross for dette, husker.
Jeg tenkte plutselig på nåtid, og på kjæresten til tulla som jeg liker veldig godt. Jeg tenker på at jeg var i tjøme og tok bilde av to dvergponnyer, og at dette bilde ble tatt på et av norges vakreste steder, verdens ende. Jeg tenker på at mamma sikkert ikke ville syntes det var så fint, fordi hun er mamma, og hun er ikke sosial, men hun er utadvendt. Når jeg skriver tenker jeg på at jeg går på skole for tiden. Og at jeg faktisk er ganske flink til det. Når jeg gikk på nissen var jeg ikke så flink, men jeg møtte verdens beste folk, som har fulgt meg siden, som jeg reiste på første utenlandsreise uten foreldre med. Jeg tenker på hellas, antiparos, hvor vi danset til bob marley og rage against the machine og dro på ørkenrave og drakk tequila til dagen etter. Vi passet på hverandre, og vi kranglet, men vi hadde det gøy.
Nå tenker jeg at jeg er trøtt, når skal det gi seg? Hvis man har hatt så mye, hvorfor skal alt dette henge igjen da? drittsekk. føkk.
