Mine tre

Det er søren meg på tide at jeg legger litt mer informasjon og saklighet i disse innlegga.
Jeg er sosete, veldig tydelig og livlig, men sosete. Fjern om du vil. Tenkte på det i dag, hvor mye jeg faktisk må anstrenge meg for å føle at jeg gjennomfører noe på riktig vis. Det kan vel lettest illustreres med et eksempel. Ta en samtale, en samtale mellom meg og en hvilken som helst annen. Det kan være en jeg har kjent hele livet og det kan være en fremmed kar med saksofon (helt tilfeldig). Samtalen er i gang, vi snakker nogen lunde normalt om noe som engasjerer oss begge, alt går som smurt, faktisk går det over all forventning! Jeg snakker, bygger og driver denne samtalen! Trekker inn en vits eller historie i ny og ne, setter inn et nøye vurdert kompliment når det behovet melder seg, ler og gråter på de riktige stedene. Men så kommer dette rare helvete inn på meg, jeg tenker at jeg ikke må slutte å snakke nå, jeg tenker at det er en dårlig ide å lage stygg grimase, jeg tenker at jeg i hvertfall ikke må rette blikket mot kjønnet eller brystpartiet. Så hva gjør jeg? Som regel bare en av dem, noen ganger to, men en sjelden gang glimter jeg til med alle tre!

Og det er her jeg tenker mer (gratulerer). Dette er vel strengt talt en form for tvangstanker?? Definisjoner på de ulike sinnslidelsene kan jeg ikke, men det jeg vet er at noen ville fortalt meg at jeg burde søke hjelp. Noen ville ha fortalt meg at det finnes et bedre liv, at de kjenner en psykolog ved navn Torunn Grotnol som faktisk kan redde meg. Men hva skal de da redde meg fra? Merkelig at så mange av oss blir fortalt hvilket problem vi har, før vi faktisk vet at vi har det. Jeg vet at mine tre ikke bare er et problem, de er nærmest et hinder. Vil jeg noen gang bli lykkelig? Neppe. Dette vet jeg fordi de fortalte meg det på TV på mandags morgen, i en avis ved lunsjtid og på en t-baneplakat på vei hjem fra jobb.

Jøss! Hvilken fettete luksus vi velter oss i.

Hva skal du bli når du blir stor a?

Dette er hva jeg vil bli:

- Regissør
- Manusforfatter
- Danseinstruktør
- Lærer
- "GrandMaFunk checkin on yall this evening"
- Vaskedame
- Scenograf
- Operasanger
- Nobelfredsprisvinner
- Komiker

(Og en som kan teste kaker og is og julegodt hver dag uten å bli feita)

Selv om jeg selvsagt ikke liker sånt kliss. æsj.

Dette er det dummeste bildet jeg har sett. Virkelig. Det er så dumt, så dumt.

Det var en helvetes fest..

..sa brura. Og tok på seg skinnjakka over den organsje refleksvesten størrelse 6-12 år.


Så svette, så neddynka i glowsaft, så dyrisk og nakent. E på pianoet, F idet politiet plutselig står midt i stua med lommelyktene fra helvete. Men ingen skrur av musikken og ingen vier så mye som et eneste blikk til de nye festdeltakerne. Ey, to stykker som har tatt på seg uniform og velger å stå stille midt på dansegølvet for att vara en riktig voldtektsmann. Haha, aa. HER ER VI ALLE NAKNE OG JÆVLIG GLADE. Folk hiver i seg jelly shots og baby motherfuckers før. GÆÆÆH!. hah! Neimen, onkel politi skvulp.

Er dette en temafest?
nei.
Hva er navnet ditt frøken?
julie.
vil du ha nr mitt også eller. fniiiiiz.
Vi blir nok nødt til å ta stereoanlegget.
nei. det blir dere vel ikke.

Jeg tror dette ordnet seg på en eller annen måte.

Fortsatt nesepilling

hva er det med dette. nesepellinghelvete. faen.. jeg greier ikke gi meg.

din jævla dritthore

jadda mann!

Så har skete det! Du er nå tilmeldt Borups Højskole, efteråret 2008.
Allriiight.

Back on track with a little horsey on ma sac

Tilbake fra tidenes beste festival.

Jeg ler og smiler og gråter og hoster og piller noe jævlig mye nese.

Lener meg bakover og slipper en kjemperap, klasker meg på magen og sier: ah, det var godt.

Roper til menneskene foran meg med 140 øl i labbene: Yo, ikke bare stå der og se dritt ut, pæs over en kurv a ;) !

Forteller elleville historier gang på gang, til alle venna&kjærestene som ble igjen i oslo for å jobbe, mens det står en familie på 11 rett bak som ufrivillig må være vitner til en salig reise gjennom: Spy, puling, bæsj og sperm. Mye salig!

River bhen av meg og veiver for fullt på gode gamle cathedral men jeg skriker: U-U-U!

Sosiale sammenkomster blir aldri det samme igjen. De andre drikker kaffe og skravler så busta fyker. Mens du oppdager et par tresko og en hoppestokk og forsvinner ut i hagen, for så å bli der - for godt.

Jeg synes det er så merkelig at jeg i en hel måned etter den store festen ender opp med å være et menneske jeg alltid ønsker å være. Fryktløs, modig, avslappet, random, blid og mer eller mindre likegyldig.

Mæh!