Trygghetsgaranti

Er det bare meg i denne verden som setter umåtelig stor pris på reklamer om underlivssopp, endetarmsplager, magetrøbbel osv? Jeg mener, jeg liker å vite at det finnes hjelp hvis problemet først skulle oppstå. Jeg liker å føle at hvis jeg plutselig en dag skulle våkne opp med kløende underliv (og det som følger med) har en skreddersydd plan for hvordan jeg skal komme meg ut av knipa. Reklamen er konkret og kjip, med komisk illustrasjon. Og mange av oss reagerer med latter, sympati, stillhet, ja til og med brutalt sinne og rødmende tryner. Årsaker?

Årsak 1: Sannheten er at vi synes offentliggjøring av problemet er pinlig.

Årsak 2: Sannheten er at vi frykter å bli utsatt for problemet en gang i framtiden. Eller eventuelt lurer på om vi allerede er utsatt.

Årsak 3: Sannheten er at årsak 2 utløser en automatisk forsvarsmekanisme som skal virke overbevisende. "Jeg har ingen problemer, jeg er helt fin, jeg kommer heller ikke til å ha slike problemer i framtiden"

Årsak 4: Sannheten er at årsak 3 danner grunnlag for sinne og aggresjon. Jo flere ganger reklamen blir sett, jo mer automatisert. Hjernen knytter bildene og ordene lettere til denne følelsen. Effektivisering.

Årsak 5: Sannheten er at vi er likegyldige, vi har andre husmortriks på lager hvis skaden først inntreffer.

Det finnes selvfølgelig mødre, fedre, økokjærringer og eldre som ville anbefale noe mer naturlig, noe litt opp gjennom generasjoner og erfaringer. Feks: Lufting av underliv, grønnsåpebad og regulering av kosthold. Eller den gruppe mennesker som finner slike problemer naturlig og snakker mer enn gjerne åpenhjertelig om lukt, irritasjon, svie, og rar avføring. Hei! Godt bidrag. Vi har alt for mange unødvendige hemmeligheter.

Hælvete. Det finnes sikkert folk som synes det er digg med kløe i endetarmen.

Flere av disse bildene stemmer overens med meg sjæl. Men jeg kvier meg faktisk ikke for å sende tusen takkekort når reklamen overbeviser meg om at det er et allment problem, og ikke minst, at det er helt OK.